... likte jeg egentlig låta "Rather be" ganske godt (Særlig Pentatonix sin versjon)
... kunne jeg ikke hekle.
... var jeg på sesong 4, episode et eller annet av Supernatural
... veide jeg en del kilo
La oss se på utviklingen i mitt liv denne dagen har bidratt til (med? Er for trøtt til å skjønne norsk)
Nå...
... begynner jeg å få et ganske anstrengt forhold til "Rather be". Naboene har fest og jeg tror kanskje den låta er den eneste de liker. Egentlig er jeg bare bitter for at jeg ikke er bedt. Altså. Når jeg først ikke får sove, kan jeg like godt være sosial. Ikke at jeg kjenner en kjeft der inne, inkludert naboen. Nice change of pace?
Vent litt. Nei. De høres ut som en stadig kvalmere gjeng (på alle måter (to måter?)), så tror jeg blir liggende her. Dessuten kom jeg på at jeg tross alt ikke liker folk.
Videre!
... jeg kan vel strengt tatt fortsatt ikke hekle, men har gjort et iherdig forsøk på å "bare få det til", som stort sett er fremgangsmåten min med det meste. Noen ganger går det bra. Stort sett går det helt annerledes enn noen ville håpet. Kort sagt: strikka et babyteppe, så helt OK ut (teppet altså, ikke jeg), hekla kant, vet ikke lenger hva det ser ut som (..både meg og teppet? Jeg? Meg? HVA ER GREIA med at jeg ikke lenger kan mitt eget språk?!)
... har jeg sett så mange episoder av Supernatural at jeg ikke engang klarer å huske hvilken jeg starta på i dag. Altså. Jula mi har stort sett vært preget av demoner og spøkelser.
Hva skal man si?
Sharpay, vøtt. Hu får sagt det.
Bonus:
Natta.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar