Livet gjennom aifåon

Fram til å går var livet mitt sterkt preget av det folk gjerne kaller

Skippertak 

[tid til å angre på alt man ikke gjorde mens man faktisk hadde tid] 

Det er faktisk en aldri så liten fare for at jeg har brukt sirka like mye tid på å ta bilder av meg sjæl som jeg har brukt til å lese.

Heh.

Men! I går hadde jeg siste eksamen!

Bedriftsøkonomi ass. For et fag. Holdt på å ta knekken på meg. Skulle ønske jeg nå kunne skrive "men det endte med at jeg tok knekken på det!", men den gang ei. Dette er ingen solskinnshistorie. Jeg rakk ikke å bli ferdig med oppgaven en gang. 

La oss alle krysse fingrene for at Ingrid står på eksamen denne gangen også, capiche? 

Planen for livet fremover er egentlig bare dette 

Men så bare "shit, det er bare én uke igjen til JULEKONSERT"

Herrefred. Snart utsolgt også. Tror jeg. Hakke sjekka. 

 Er vi klare? 

Kanskje? 

Blir nok det. På et eller annet tidspunkt. 

Jeg har feira skolefri med å legge igjen masse penger hos Hannebanan på Mestergull. 

For. Et. Usammenhengene. Innlegg. 

Jaja. Er ikke kjent for å være noe lyrisk geni akkurat. 

Hva er jeg kjent som? 

Hu unge og villige? 

Vel. 

Hu trøtte?

Ja.