Ode til Oda

Jeg har flytta til byn igjen.

Og da erre sånn at jeg igjen måtte skaffe meg ny router. Må jo ha trådløst nett.

4 timer av mitt liv gikk med på å prøve å få liv i dette bittelille routermonsteret.

Fikk det til.

Så ble den kanskje litt stressa, så den ombestemte seg.

Atter var jeg uten trådløst nett.

De 20 minuttene det funka var gyldne.

Jeg så ingen annen utvei enn å ringe datasupport på Jæren. Han var bissi.

Måtte ty til en usannsynlig løsning; la Oda prøve. IT-Oda som vi kaller a.

Etter å ha lasta ned en bruksanvisning som ikke ligna noe på den som fulgte med (bra, Netgear) og mye tålmodighet, pågangsmot og M&M's klarte hun det. Herregud.

Plutselig revna det helt for a, sa at hun skulle "dominere Internett" og greier.

Jeg tror vi er trygge. For nå.


Vi fikk endelig lest bloggen min. Det var egentlig bare derfor jeg trengte nett.


Kjære Internett. Du må aldri gå fra meg.