Dagens bildeserie illustrerer at det ikke alltid er en tanke bak bildene jeg tar. Og at det er mye man kan gjøre når kroppen hater deg og man ikke har lyst til å lese lengre.
Det neste bildet har faktisk en mening (på en måte..); jobba hardt for å dimme gulvlampa uten å egentlig flytte meg nærmere den. Hvis jeg bare vrengte meg rundt, var jeg bare 2,5 mm unna. So close. Så vagla meg bort de siste millimeterne.
Bare se så langt unna den er, da!
Tilbake til meningsløsheten
Hadde første ordniære forelesning i dag. Så kaffe med SuperGjestebloggerNumeroUno, så døde jeg og fikk ikke bowla med faddergruppa. Ønsker meg en kropp som ikke hater meg. Kjære kropp - hatet er gjensidig, hvert fall i dag. Dust.
Immunforsvaret mitt har en egen page på facebook. Tenk litt på det.
Den har akkurat like mange likes som det er medlemmer i gruppen "Stalking Ingrid" (som jeg så klart ikke kjenner til). Tenk på det også.
Jeg er student igjen, jeg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar